(For English text see below)
Alle er nå samlet i Kathmandu. Vi har fått all bagasjen vår og alle er ved godt mot. I morgen reiser vi til Lukla hvor vi starter akklimatiseringen. Vi er en dag forsinket, noe som skyldes flere ting. Men det ser også ut til at vi kan strekke ut oppholdet i Khumbudalen noen ekstra dager. Forsinkelsen får derfor ikke noen annen betydning enn at vi rekker å sove oss litt frampå igjen etter 24-30 timer på reisefot.

Turen har startet
Vi har lenge planlagt starten for å ha god tid og unngå stress. Turen skal tross alt også være årets ferie. Alle var på plass 2,5 time før flyavgang. Men det ble likevel en bokstavelig talt en trang start. I passkontrollen var det trangt ut av Shengen. Kun to betjenter. Disse satt og ringte for å sjekke passasjerer – noe som for så vidt er vel og bra, men at de i tillegg hadde glemt både stempel og annet nødvendig for å slippe folk gjennom tok tid mye tid å få orden på. Køen gikk svært sakte. "Gate Closing" ble vist med over 100 personer foran oss i køen. Vi nådde flyene med et nødskrik, men det skulle bli verre.

For få best mulig priser på flybillettene var gruppen på 9 delt i to fra Gardermoen til Heathrow. For så å reise samlet derfra. Dette skulle vise seg å slå svært uheldig ut. SAS flyet som vi 4 reiste med var i rute og alt gikk som det skulle. British Airways flyet med de 5 andre var 20 minutter forsinket. Ventetiden på bussen mellom terminalene ble lang og skjebnesvanger. De ble nektet å sjekke inn "Gate Closed", men bare delvis Closed. Far til Torbjørn fikk komme om bord mens de 4 andre ble nektet fordi det var for sent. Jeg forsøkte å snakke ansvarlig i Gaten til fornuft, men hun hadde bestemt seg lenge før jeg tok kontakt. Maktdemonstrasjonen ble til å ta og føle på for alle om bord. 4 passasjerer satt på utsiden av flyet, mens vi andre som satt inne i flyet fikk annonsert over høytalerne at vi ble forsinket fordi de skulle ta ut bagasjen til 4 passasjerer. Bagasjen ble tatt ut og flyet lettet med 4 passasjerer på utsiden – tro det den som vil. Vi skjønner ingenting og leder for cabin personalet skjønte ingenting da jeg bad om en forklaring. Han var faktisk enig med oss. Kunder er noe "dritt" hos enkelte ansvarlige i "Gulf Air". Vi gleder oss likevel over at vi er på tur og at de andre sannsynligvis ikke blir mer enn 10 timer forsinket. (Johnny 25.3.2006 på flyet mellom Heathrow og Muscat.)

Kathmandu
Vi er no endeleg samla i Kathmandu. Bagasjen fann også vegen hit no i føremiddag. Vi har fått plass på flyet til Lukla i morgon. Vi er i gang for alvor! Utanom Everest-teamet med Petter, Torbjørn, Johnny og meg, har vi med oss Ann-Cathrin (kjæresten til Johnny), Ole (far til Torbjørn), Oscar (kollega av Torbjørn), Svein (Oppdal) og Marie (Oppdal). Alle desse fem skal vere med oss på akklimatiseringsturen i Khumbudalen.

Kathmandu er hovudstaden i Nepal. Landet skal ha rundt 3 mill. innbyggjarar, og nesten 2 mill. av desse bur i og rundt Kathmandu. Gatene her i sentrum er trange og fylte med gateselgarar og butikkar av alle slag. Der ein har problem med å kome seg fram til fots, køyrer likevel bilane tett. Ein må vere både dyktig og tålmodig sjåfør for å mestre det.

Vi er ein dag etter den opprinnelege planen vår, men det gjer eigentleg lite. Vi har fått sove litt ekstra i natt, og det var etterlengta etter flyreiser på hhv. 24 og 30 timar. I morgon tidleg reiser vi altså vidare til Lukla der vi startar akklimatiseringsturen. Lukla ligg på 2800 m.o.h. og dei neste 14 dagane skal vi opphalde oss i Khumbudalen på høgder på opptil 5500 m.
(Frode 27.3.2006 på Internett-cafe i Kathmandu.)