|
|
 |
| |  | UZJglwlz
1 m |  | Alsta
Alstahaug
Nordland | | De syv søstre på en dag
(Skrevet av roarbe 18.10.2008)
Tur foretatt: Juni 2008. Andre på toppen: Angelsen
Sent i juni kjørte vi, tre håpefulle, i retning Sandnessjøen hvor vår kjentmann Tobias ventet sammen med "De syv søstre". Morgenen etter var vi i gang og startet turen vi så lenge hadde tenkt å gjennomføre.
Vi startet i sør med Breitinden (910 moh). Turen opp fra parkeringsplassen var jevn og fin uten noen problemer. Dagen startet med et flott fjellvær, med litt sol, men ikke for varmt. God følelse på toppen, vi var endelig i gang!
Kvasstinden (1010 moh) var neste topp. Partiet mellom de to første toppene er det man må lengst ned før stigningen starter igjen. De 500 meterne ned er ikke noe stort problem, i allefall ikke i juni når vi kunne bruke fjellstøvlene som "ski" og renne mange høydemeter ned uten å bruke krefter på det. Gjennom hele turen støttevi stadig på snøpartier som vi brukte på denne måten når vi skulle nedover. Siden snøen ikke var alt for råtten var det heller ikke noe problem å gå i snøen når det var stigning. I bunnen av dalen mellom fjelltoppene tok vi en matpause. Stigningen videre opp mot toppen er ganske brutal. Akkurat hvilken stigningsgrad det var i fjellsiden skal jeg ikke anslå, men bratt var det hele veien mot toppen. Kvasstinden er en flott topp, men det som er bittert er at man må bruke samme ruta ned som den man gikk opp, dermed må man gå rundt fjellet når man kommer ned, dette tok rimelig lang tid.
Vi brukte hele 3,5 timer til Tvillingene (945 og 980) siden vi måtte gå den lange omveien. Det tidligere fine været var nå blitt til regn og kald vind. Motet var derfor ikke på topp når vi unnagjorde disse to toppene.
På turen mot fjell nummer 5 i rekka, Skjæringen (1037 moh) tok vi en lang matpause med et varmt måltid. I det vi tok pause fikk vi et fantastisk vær og motet steg i takt med temperaturen, der var vi heldige! Med litt mer energi i kroppen tok vi fatt på turen opp mot toppen. Traseene opp mot Skjæringen og Gryfoten (1019 moh) er ganske like, opp fra sør og ned mot nord. Siden beina var slitne var det ikke farlig å kjenne det, men tross alt var det greie fjell å gå på.
Når man kommer ned fra Gryfoten må man gå rundt Botnkrona (1072 moh) slik at man kommer på nordsiden av fjellet før man starter oppstigningen. Oppstigningen er av det harde slaget siden beina var sline etter en lang dag. Vi måtte lage oss en "trapp" i en snørenne og ta trinn for trinn oppåver. På toppen var vi storfornøyde. Vi hadde endelig gjennomført sommerens hovedmål!
På toppen ble vi innhentet av et uvær som hadde truet oss en stund. Turen ned fra fjellet til veien er seigere enn man tror, men med målet i øyet gikk det unna. Når vi var tilbake ved veien hadde vi brukt 15 timer og 15 minutter fra bilen, til vi var nede ved veien i motsatt ende av fjellrekken. Uværet som innhentet oss på den siste toppen raste raskt forbi og midnattsola kom frem. En fantastisk avslutning på turen!
Tilbake til Alsta | |
| | |
|
