Ny bruker
Logg inn
 
Kommunetopper (430)
Fylkestopper (19)
2000m (129/228)
Øytopper (400)
Siste rapporter
Siste bilder
Topplister
 
Skagastølstinden, Store
2405 m
Årdal
Sogn og Fjordane
Kongen himself!
(Skrevet av mob 24.08.2008)

Tur foretatt: August 2008.

Denne fantastisk flotte og fryktinngydende toppen gjorde jeg egentlig et første forsøk på for 15 år siden. Lenge før kommune- og fylkestopper var i mine ville tanker. Men uten klatreutstyr (kun et tyvlånt branntau fra Turtagrø) og med min daværende erfaring fra fjell (stort sett gåturer på Sjusjøen) stoppet turen ved svaene den gang.

Siden den gang har jeg sett Storen fra mange topper. Imponerende er den uansett vinkel, Norges 3. høyeste topp.

Nå derimot var jeg bedre forberedt - trodde jeg ihvertfall. Nærmere 200 kommunetopper, 17 fylkestopper og ca 50 2000-metre senere, samt at jeg hadde kost meg opp og ned i klatreutstyr på luftige Store Austabotntind noen uker i forkant.

Så da Ingar ringte og spurte om jeg var klar for et forsøk var det bare å dure avgårde fra Oslo en fredag ettermiddag. Ingar hadde også med seg klatrekameraten sin Roar. Jørn en annen 2000-meter samler var også villig til å utfordre skjebnen. Vi nøt en bedre middag på Turtagrø og krøp i seng kl. 23. Revelje var kl. 04.15!!! Natten tilbrakte jeg stort sett halvvåken med tankene svevende i Heftyes renne og luftige rapeller.

Kl 04.45 labbet vi i halvsøvne fra Turtagrø under halvmånen og stjernene. Gikk greit å gå uten hodelykt oppover. Etter en time passerte vi Tindeklubbhytta og kl 7 vekket vi en telter og noen andre fyrer i Hytta på bandet. Det var lett å følge tråkket over breen til bandet. Stegjern og isøks var som ventet ikke nødvendig der.

Kroppen var nå klar for frokost så vi tok en liten rast på bandet og så et par taulag med innleid fører passere forbi oss oppover. Vi valgte å følge et stykke bak de for å se raskeste vei opp mot Hjørnet. Skyene var såvidt begynt å sirkle rundt dette ville fjellet, men vi håpet på at de ville forsvinne underveis. Vi gikk opp et par snøfelt oppover mot svaene. Det var hardt og vi tok isøksa i hånda, men stegjerna lå fortsatt i sekken. Etter snøfeltene la vi igjen stegjern og isøks.

Videre oppover gikk det flere tråkk opp mot svaene. Det beste er nok å holde til venstre. Vi gikk en smule til høyre for det andre taulaget, men kom opp svaene uten å sikre oss. På et punkt burde vi vel kanskje slengt ut en sikring og tau. Men så lenge det var tørt og fint var det god friksjon. Ved 9-tida sto vi oppe ved det berømte Hjørnet. Der var det luftig og fint kan man si.

I stedet for å vente på at taulagene foran oss gikk bortover galleriene og gjorde seg klar og ferdig med den vanligste ruta opp - Heftyes renne, så gikk vi litt ned igjen og bort til Andrews renne. Ingar hadde vært på Storen to ganger før og da gått Heftyes hver gang. Han hadde nå lyst til å prøve en ny vei opp og hverken Jørn eller meg klarte å få fram et ord i protest og slo oss pent med.

Vi gikk usikret bort til Andrews renne, men der var det ubønnhørlig fram med tau og sikringer. Det viste seg at 2 taulengder skulle være nok. Ingar ledet, mens jeg fikk oppgaven med å sikre i 1. taulengde. Ingar slet en stund på ett punkt merket jeg og det burde vel gjort meg mer betenkt. Men Roar og Jørn kom seg også opp etterhvert, så da måtte jeg til pers også.

Jeg skjønte raskt at dette var tøffere enn jeg noen gang hadde vært i nærheten av før. De fleste klatrere vil si at 3+ er lett match, men må innrømme at det var utfordrende nok for min del. Fjellstøvler og sekk rett opp en svimlende bratt renne gjorde det ikke lettere. Ettersom jeg gikk sist i første taulengde hadde jeg også oppgaven med å plukke med sikringene underveis.

Jeg holdt på å gi opp og jukse litt et par steder, men ved å ta i bruk knær, samt lengre armer og ben enn noen gang klarte jeg å karre meg opp til de andre. Heldigvis var det stort sett tørt og fint, så selv om det var kaldt i renna var det lite is og snø å slite med.

På 2. taulaget opp var det litt enklere. Her var standplassen lagt på en liten snø- og isflekk, så ble ganske kjølig mens vi ventet på å komme oss videre. Herfra tok Roar over sikringsjobben. Jeg klarte imidlertid å sette fast sekken i det andre tauet på det vanskeligste punktet og måtte av med sekken for å løse floken. Men ordnet seg det også. Så da sto jeg plutselig på fortoppen, med en formidabel utsikt høyt hevet over alle fjellene rundt. Mange av de hadde jeg stått på og sett opp på denne jævelen tenkte jeg.

5 meter høyere opp på svaet var selve toppen. For sikkerhets skyld bandt vi oss inn i tauet og gikk opp svaet til topps. Fantastisk følelse å stå der opp. Så da var det bare å plinge gode og dårlige fjellvenner mens vi nøt stunden i den varme sola kl. 14 - ca 9 timer etter at vi startet. Det var første gang Ingar hadde utsikt fra toppen også sa han.

MEN vi måtte jo ned også. Så toppnytelsen var ikke like god som den vanligvis er. For jeg visste jo at det innebar en luftig rapell ned til Hjørnet. Ryktene om den luftige rapell kan jeg bekrefte. Vi gikk forsiktig ut til det utsatte rapellpunktet. Roar og Jørn først, før det var min tur. Mens jeg var der oppe på hylla hadde jeg bare et enkelt ønske her i livet; å stå trygt nede på Hjørnet.

Ingar forsikret meg om at jeg var trygt på plass i rapellen, men det var jo ikke en gang plass til å teste før det bar rett ned i retning breen minst 1000 meter rett ned. Til min overraskelse falt jeg faktisk ikke rett ned i Slingsbybreen, men rapellerte meg ganske greit ned til Jørn og Roar på hjørnet. Phuu! De lurte på om jeg synes det var gøy og jeg svarte at i et par tiendedeler hadde jeg kanskje den følelsen.

Så gikk vi sakte og sikkert nedover mot svaene. Vi valgte å rapellere ned en taulengde via en gul slynge som var lagt ut. Deretter skled vi greit ned de solbløte snørennene og sto trygt ved Hytta på bandet igjen. Dvs at jeg ikke bare hadde nådd toppen, men også overlevd den uten varige kroppslige men.

Det viktigste målet nå var å rekke middagen og noen kalde velfortjente øl på Turtagrø kl. 21. Den rakk vi med en halv times margin, så etter en kjapp dusj satt vi der med fremragende lammekjøtt og et par kalde øl og diskuterte turen med flere andre vi hadde møtt på vei opp eller ned toppen. En konjakk unnet vi oss også for å feire bestigningen av Kongetoppen før vi krøp til køys litt over midnatt. Jeg snorket sabla godt og fornøyd den natta etter 16 timer ute i sola.

Du verden for en topp og for en skrekkblandet fryd å kunne ta den! Takk til Ingar og Roar for god leding og sikring.

Jørn (Altomsilda) har også skrevet en rapport og har flere bilder av denne turen på Fjellforum. Link her: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?t=13498


Tilbake til Årdal




























 
© World Wide Vikings  -  E-post: firmapost@wwv.no - Webdesign av Frode Høgset