Ny bruker
Logg inn
 
Kommunetopper (430)
Fylkestopper (19)
2000m (129/228)
Øytopper (400)
Siste rapporter
Siste bilder
Topplister
 
UZJglwlz
1 m
Lesja
Oppland
Yr.no bærer sitt navn med rette
(Skrevet av Ole-Petter 17.08.2008)

Tur foretatt: August 2008.

”Dovre: Lettskyet til dels pent vær!” Værvarselet gjorde at jeg hoppet til i kontorstolen torsdag kveld, og lynraskt omla planene for helga. Tidligere i sommer hadde vi besøkt Dovre, men da lå Svånåtinden i tåke og regn, og jeg utsatte besøket. Nå skulle den kanskje endelig til pers? Vel framme på Dovre i spredte regnbyger og lavt skydekke ved p-plassen på Svånålægeret var jeg noe skeptisk, da jeg gikk til sengs bak i bilen. Ville det bli opplett?

En flekk blå himmel styrket neste morgen troen på bedre vær, mens jeg la i vei på sykkel innover mot Maribu. De 6,5 km er ganske lette å sykle, og jeg gjorde det på snaut tre kvarter. Det høres kanskje ikke spesielt sprekt ut, men det skyldtes en stri moskushann som ikke ville flytte seg vekk fra veien. Samme sak som "mob" har skrevet om tidligere!

Verre var det etter passeringa av brua etter Maribu. Veien ble dårlig her, og i funderinger over om jeg snart skulle stoppe og begynne å gå, hørte jeg et illevarslende grynt like ved. En hel flokk moskus stavret seg brått på beina 30-40 m unna, og sendte bølger av adrenalin ut i kroppen. Jeg tråkket videre, da jeg i realiteten allerede hadde passert dem, og kunne gjøre fint lite med det overraskende møtet. Lærepengen er: Følg med når du går og sykler på Dovre!

To syklister kom ganske snart etter meg, og hadde antatt at jeg ikke hadde sett flokken. Jeg bekreftet dette, og vi kom i snakk. Turmålet var det samme, og vi slo følge. Det ble utvekslet mange erfaringer fra både norske og utenlandske fjell. Tiden går fort i slikt selskap, og snart var vi helt oppe ved Fisketjørni, der østryggen på Svånåtind reiste seg bratt opp i skodda. Været ble heller verre, og det var godt ikke å gå alene opp eggen nå.

Steinene var glatte, og vi måtte ta det pent. Noen artige klyvepunkter ble det etter hvert i tåka, men når også et 2-cm snølag dekket alt fra omtrent 2100 meter, gikk det ikke så fort. Vel oppe på 2209 m dro jeg fram stativet, og fikk dermed et bilde av alle tre i tåkeheimen. Jeg hadde fått nok, og vil heller komme tilbake igjen i sol og varme, men de to andre håpet på fortsatt opplett, og ville gå ryggen videre og kanskje over mot Bruri. Så skiltes våre veier, og jeg listet meg nedover samme eggen på katteføtter – særlig nå som jeg var alene i steinura. Det var grei klyving ned også, selv om det var glatt. Under tåka møtte jeg en 10-15 stykker på tur opp, og ønsket dem vel bekomme.

Etter hvert ble det noe tørrere, og et visst opplett ble det – ergerlig, men sikkert til glede for de to andre. Tilbake ved bilen etter 8 timer på tur.


Tilbake til Lesja
 
© World Wide Vikings  -  E-post: firmapost@wwv.no - Webdesign av Frode Høgset