Begeistret på skareføre blant vindvridde furuer (Skrevet av rune 20.01.2008) Tur foretatt: Januar 2008. Mange tror at Lier bare er salat, agurk og jordbærplukkende polakker. Men det bunner i uvitenhet, for åsene rundt er en drøm for friluftsfolk. Regneværet som har dundret på tak og fortau den siste uka, har ødelagt skiføret mange steder. Men Finnemarkas østlige deler er snøsikkert. Med blåklister under skiene la jeg ivei ut i den preparerte løypa fra Kanada til Nykjua. Her går jeg ofte på skitur, og dette var tredje turen i år mot Åsvanna hvor den preparerte løypa slutter. Denne gangen hadde jeg imidlertid med feller i ryggsekken - i tilfelle lysten på Liers høyeste punkt meldte seg. Og det gjorde det. Ved demningen ved Store Nykjua (ca 11 km fra Kananda) tok jeg fellene på, og fulgte et gammelt skogsmaskinspor oppover. Siste delen gikk litt på kryss og tvers mellom flotte, vridde furuer, masse elgspor og fast og god skaresnø.
Som flere andre steder er toppen en del av et platå, men en sjekk med kart og kompass og en liten varde stikende opp av snøen, fikk meg til slå fast at det var samsvar med teori og praksis. Jeg målte snødybden med staven og den var ca 1,15. Dette er ikke den mest prangende av Liers mange flotte utsiktstopper, men de lavtvoksende, vindvridde furuene, all snøen og utsikten ga meg følelsen av å være i et subalpint miljø. Regn i januar gjør meg nedstemt, men vinteropplevelsen på Liers tak gjorde meg begeistrert. Samme vei tilbake. da møtte jeg "Paanan", og for de som ikke vet hva det er: Løypemaskinen som klargjorde for nytt innrykk dagen derpå. Tilbake til Lier
