I håp om å være litt interessant, valgte jeg i motsetning til alle de andre å angripe toppen fra nordvest. Parkerte ved veien 500 meter nord for Vålandstjern, der sti tar av til høyre. Fulgte denne innover med steady kurs mot Ansmyrheia. Like nordvest for toppen bråstoppet stien og jeg kunne høre noe tungt i rolig trav gjennom det tørre og falne høstløv. En rusk av en skogens konge passerte meg på 30 meters avstand. Sjeldent stort og flott gevir hadde den også! Toppen er det ikke stort annet å si om enn at her fantes en trig. punktbolt og et falleferdig skur.