Siste i Hordaland – i tåke og regn selvsagt. (Skrevet av snilen 29.07.2007) Tur foretatt: Juli 2007. Kom fra Modalen og fortsatte opp Eksingedalen til avkjørsel Fjellanger. Etter Haugen kjørte jeg anleggsvei nesten opp til demningen ved Skjerjavatnet. Jeg stoppet som vanlig i en snøfonn som sperret veien. Det er jo bare 29. juli, man kan da ikke vente for mye av norsk sommer. Fra demningen bar det over Giljafjellet og langs sydsiden av Skjerjavatnet. Et bratt parti langs vannet var litt ekkelt. Jeg gikk ikke på de bratte fonnene men gikk i renna på oppsiden av fonna. En liten foss gikk jeg tvers gjennom, det gjorde ikke så mye for med fullt regnutstyr tåler man det. En litt større foss som stupte rett ned i fonna var verre. Snøbroen tok jeg ikke sjansen på, så jeg klatret opp langs siden av fossen og krysset bekken i overkant. Opp til toppen var det noe ukurant å gå i tåke, siden det var masse småstup som ikke syntes på kartet og ikke syntes i virkeligheten før man var tett innpå. Feiret toppen med et marsipanbrød, siden samlingen Hordalandske kommunetopper nå er komplett. På vei ned fik jeg en overraskelse. Bommen ovenfor Haugen gård var stengt. Det var bare å parkere bilen og være litt om seg. På Haugen gård var det ingen bonde hjemme, men en nederlender fortalte at veien fra Nesheimtil Evanger var stengt, noe som ville bety flere mils omvei for meg når jeg en gang kom forbi bommen. Vel vel, det var bare å forsøke å finne bomnøkkel en annen plass. Plutselig kom en rød bil nedover veien, jeg vinket og bilen vinket. Jo da, det var noen som skulle oppover og hadde nøkkel, men ikke kom forbi den blå bilen jeg hadde parkert ved bommen. Det løste seg i all gemyttlighet og veien over til Evanger var da åpen, selv om det var en del veiarbeid langsetter her. Nå er jeg lei Vestlandsk tåke og regn og det var godt å komme hjem på rette siden av fjellet igjen. Tilbake til Vaksdal
