På Finnvollheia er det kaldt og jeg må videre.Dåapma sees godt på andre siden. Kun fire km i luftlinje. Dessverre må man ned et par hundremeter før det igjen stiger oppover. Her er det mye snø til tross for 18.mai. Gummistøvler var nok ikke dagens smarteste valg.På toppen er det rene labyrinten i reinsgjerder. Etter å ha funnet en vei gjennom skriver jeg meg nok en gang i ei ny trimbok. Ser at Otto og Inger Lise har reklamert litt for turen sin i trimboka, så jeg legger til WWV.no bak navnet mitt. Kanskje får flere opp øynene for denne fine måten å bli kjent med sitt eget land.