Du verden for en kongetur! (Skrevet av mob 31.05.2014) Tur foretatt: Mai 2014. Andre på toppen: Anders Camp Nordante klaffet perfekt i år igjen. Varmet opp med en kremtur på ski opp på Litletind, men hovedmålet var jo allikevel en av jævlene på andre siden av Ofotfjorden. Vi sto lenge på Litletind og så over til vakre Frostisen langt der borte/oppe på andre siden.
Så dagen etter dura vi fra hytta til Narvik og etter litt om og men fant vi ut at vi skulle ta en annen rute opp en forgjengerne her på wwv. Fri Flyt beskriver en rute opp fra motsatt side av Skjomen - fra enden på Storvatnet. Etter en telefon til den lokale Narvikfjell-ekspert Bjørn Forselv ble vi enige om å prøve derfra - uten tau.
Klokka 12.30 sto vi klare med skia og plaststøvler på sekken og så oppover mot de mektige fjell der oppe i snøen. Vi parkerte helt innerst i Storvatnet og gikk drøye 100m tilbake til Iselva. Her var det en unnselig sti som omtrent fulgte elvebreddens høyre kant opp ca 500 bratte høydemeter til vi endelig kunne ta på skia. Var godt og varmt opp den kneika i 20 varmegrader gitt, så følte formelig at vinterkiloene rant av.
Vi var litt bekymra for om vi kunne kunne krysse Iselva, men det gikk brillefint med pent snødekke over den. Så fant vi skiføre opp skaret mellom Tverrfjellet og høyde 1315. Vi nøt lunsjen der øverst i "sadelen" uten å tenke for mye på at vi enda har 700hm opp. De første 300hm derfra var rimelig bratte opp til høyde 1315, men deretter var det å følge en snill bre neste helt opp til Cahppesscohkka som vi rundet til Frostisens topp viste seg i all sin prakt.
Vi skled litt ned igjen før vi diskuterte ulike veivalg opp. Ble enige om at vi burde holde litt til venstre ettersom det lå en fonn litt til høyre. Så vi valgte å gå litt opp i fjellsiden før vi tok av skiene og gikk med støvlene og stavene til topps. Snøen var perfekt og ingen sprekker å tråkke i, så gikk langt enklere enn vi trodde opp den fryktete bratteste delen av breen.
Vel oppe var det en utsikt som rent tok pusten fra oss. Må ha vært 20 grader og vindstille der oppe også, så vi ville slett ikke ned igjen der vi sto i t-skjorta og så ut til Lofotveggen, Stetind og utallige fjorder og fjell i alle retninger. Vi tok oss også tid til en kaffe på den luftige "benken" på Cahpesscohkka før vi satte utfor for alvor.
Ned måtte vi omsider og moro ble det de 1200 høydemetrene ned igjen på fete telemarkski på helt perfekt slushføre! Var enige om at dette var en av våre alle beste kommunetopper og var strålende fornøyde med rutevalget :-). Vi nøt hele turen på 10 timer tur/retur. Tilbake til Ballangen
