Uforglemmelig topptur - nr. 270 (Skrevet av Anneli 07.02.2011) Tur foretatt: Februar 2011. Tenkte å starte sesongen lett. Yr.no meldte storm langs hele kysten og i grensende fjellområder, mens det i fjelltraktene nordøst for Oslo så ut til å bli flott vær. Bilen ble pakket, middag og overnatting avtalt på Lillehammer, og metrologene holdt hva de lovte - noen minusgrader og strålende sol. Været var faktisk så fint, og turen i grunnen så kort, at jeg plukket ut vindpose og noe ekstrautstyr av sekken. Som sagt, været var strålende, men føret! Puh! Gikk fra parkeringen på Goppollen retning Eldåhøgda. Ikke særlig mye snø å snakke om, 20-30 cm, men skaren på toppen holdt ikke, så det ble mange tunge benløft og mye røsking i skiene for å få dem opp igjen gjennom lyng og snø. Skiteknikken fra løypenettet hjemme var det bare å glemme. Opp mot toppen skiftet været. Voldsomme vindkast, men fortsatt strålende sol og skyfri himmel. Tanken på å snu slo meg, men søren heller - det ville jeg jo komme til å angre på når toppen vitterlig bare var et par hundre høydemeter unna. Så jeg fortsatt. Rask stopp på toppen, et bilde med mobilen og melding hjem før det bar nedover igjen. Fikk endelig bruk for slalombrillene som jeg stadig drar med i sekken, for vinden og snøføyken imot var heftig og til tider måtte jeg stake meg ned.
Tok sikte på dalføret bort mot Tromsbua, for fra bilen over fjellet hadde snøen vist sterke tegn på å ville løsne i flak, og nå som solen nærmet seg horisonten, tenkte jeg det var tryggest - og lettest - å følge dalen tilbake. I motsetning til over fjellet var det MYE snø nedi dalen. Så mye at jeg til stadighet sank nedi til knærne og vel så det, og etter kort tid slo krampa inn i låret. Etter turen opp med stadig gjennomslag, sa muskulaturen nå virkelig stopp. Jeg ristet og maserte, kavet meg frem noen meter til før låret slo krøll på seg igjen. Scooter, tenkte jeg. Men uten mobildekning, ingen hjelp. Det ble en lang time og mye slit før jeg fikk kontakt ut. Så var det å gjøre det beste ut av ventetiden. Sjelden har jeg telt så mange stjerner. Jeg holdt meg i grunnen ganske varm - sekken ble brukt som pose for beina, fortsatt te på kanna, ekstra ullvotter og genser varmet godt - men du verden så god bruk jeg hadde hatt for posen akkurat da.
Det ble årets beste vin og middag på Lillehammer ved midnatt, og dagen derpå ingen ny fjelltur, men en runde på kunstmuseet og kakao m krem etterpå - akkurat som jeg drømte om da jeg satt oppe i fjellet :) Tilbake til Øyer
