Danskene strides om hvor den ligger (Skrevet av ohsommer 10.05.2009) Tur foretatt: Mai 2009. Kona mi og jeg har vært der på vei til Italia (03.05.09 - regnvær, 9 grader). Sør for Skandeborg tok vi av ved en bensinstasjon; avkjørsel nr 54 og så forbi bensinstasjonen og en avkjørsel til høyre, gjennom Ris og så var vi der. Her kommer en rapport fra en dansk bokbeskrivelse (se bildet) : På en pressekonferanse i Vejdirektoratets lokaler i Skanderborg den 28. februar 2005 fremla (som nevnt i kapitlet ”Langt højere bjerge”) en tverrfaglig arbeidsgruppe nye høydemålinger som rokket ved den for lengst etablerte sannhet der Ejer Bavnehøj er landets høyeste fjell. Enda verre: Ejer Bavnehøj ble degradert til tredjeplass og måler nå 170,35 moh, mens Møllehøj fikk førsteplassen (170,86 moh) og Yding Skovhøj sølvmedaljen (170,77 moh). Hendelsen vakte stor oppsikt, og fikk sin rettmessige plass i media, såvel trykte som elektroniske. Idet dette opplaget av denne boken gikk i trykken, var konsekvensene ennå uoverskuelige. Jyllandsposten publiserte nyheten på Internett allerede klokken 18:29 samme kveld.
Møllehøj finner du like vest for tårnet på Ejer Bavnehøj, den ligger riktignok på den andre siden av fjøset.
Men er det egentlig ikke på tide at denne jakten på marginaler tar slutt? Bør ikke noen (for eksempel jeg) hviske våre danske venner i øret at de kanskje er i ferd med å latterliggjøre seg selv? Er det ikke på tide at primærfaktoren (eller skardybde som er et bedre norsk ord) også innføres i Danmark, slik vi andre, mer erfarne fjell-land har gjort for lengst? La meg derfor ta til orde for å se med helt nye øyne på denne moreneåsen. Erik W. Thommessen skriver i Den Norske Turistforenings årbok 2004: ”For å regnes som en topp, bør et fjell være høgere enn et middels høyt grantre.” Det høres ikke urimelig ut.
Studerer du kartet Østbirk 1214 II NØ vil du i Ejer Bavnehøjs umiddelbare nærhet finne både Møllehøj, Møgelhøj, Lindbjerg og Kvejnbjerg. Fallet mellom dem er så beskjedent at ingen av dem kan regnes som selvstendige topper, men bare som en deler av den samme. Fordi det er vanlig praksis å benytte 30 meter som primærfaktor, betyr det at du må ned til 140 moh mellom Ejer Bavnehøj og Møllehøj for å kunne definere dem som selvstendige topper. Primærfaktoren kommer aldri i nærheten av dette. Derfor bør, strengt tatt, denne klyngen av punkter, ha ett felles navn. Litt lenger unna ligger Yding Skovhøj og Vistoftehøj, men heller ikke hit er det noe fall å snakke om. Mitt salomoniske forslag er derfor at Danmark høyeste punkt er moreneåsen i seg selv, og ikke utvalgte punkter på den. Hva barnet i tilfelle skal hete, overlater jeg til danskene selv å bestemme, men Ejer Ås kan være mitt bidrag.
Tar vi sekundærfaktoren med i betraktning, er avstanden fra Ejer Bavnehøj til Yding Skovhøj antagelig stor nok til at vi kan kalle hver av dem selvstendige. Det betyr, at Ejer Bavnehøj (som vil være mitt navneforslag på klyngen av punkter øst på åsen) er Danmarks høyeste punkt på den naturlige overflaten, mens Yding Skovhøj vil komme på annenplass. Ejer Bavnehøj vil riktignok ha økt ledelsen med 3 centimeter, og får da 9 centimeters forsprang. Gravhaugen på Yding Skovhøj vil fortsatt rage noe høyere (172,54 moh), slik at de som ønsker det, kan fortsette krangelen mellom kunstige og naturlige punkter.
Og dermed er i grunnen det meste akkurat som før.
Vi bestemte oss for å gå begge topper. Møllehøj ligger bak en fjøs. Tilbake til Danmark
