- 11. des 2002 - Ivar, Gisle og Arnt Joar
trygt av gårde til slutt
Tjukk tåke på vei til Gardermoen satte en støkk i gutta som skulle
reise i dag. Men heldigvis gikk flytrafikken som normalt. Flyet til
Jakarta var ikke nevneverdig forsinka. Litt over kl 16 var de i lufta. De
vil være i Jakarta kl 17.30 lokal tid i morgen, eller kl 11.30 norsk tid,
etter en mellomlanding i Amsterdam.
- 11. des 2002 - Bekreftelse fra
Indonesia er mottatt
Petter, som er reiseleder, mottok i dag bekreftelse fra Indonesia om at
alt er som det skal være, og at turen går som planlagt. Det har vært litt
usikkerhet, siden den første avreisen ble kansellert bare få dager før de
skulle reise. Men nå ser alt til å være i den skjønneste orden. Petter og
Torbjørn reiser fra Gardermoen i morgen kl 16. Ivar, Gisle og Arnt Joar
reiser allerede i dag, mens Eirik reiser på søndag.
- 12. des 2002 kl 16 - Petter og Torbjørn
på vei til Jakarta
Tjukk tåke på Gardermoen i dag også, men flyet til Jakarta (via
Amsterdam) var heldigvis bare 45 minutter forsinka. Kl 17 var de i lufta.
Litt stress hører med på en slik dag, men både et gjenglemt VISA-kort og
overvekt på bagasjen ordnet seg til slutt. Ivar rapporterer at han, Arnt
Joar og Gisle har kommet vel fram til Jakarta. De hadde allerede funnet
seg godt tilrette på Hard Rock Café.
- 12. des 2002 kl 19.30 - Rapport fra
Amsterdam
Torbjørn rapporterer fra Amsterdam om at Petter er kåret til den
første Viggo på turen (kortspillet Viggo er WWV sitt faste tidsfordriv på
transportetappene). Hvorvidt Torbjørn er til å stole på får hver enkelt
vurdere, men han er iallfall ute etter revansj etter å ha blitt
super-Viggo på turen til Antarktis i fjor. Flyet videre fra Amsterdam til
Jakarta ser ut til å være i rute og skal være i lufta kl 20.25. De skal
være framme i Jakarta i morgen kl 17.30 lokal tid, noe som tilsvarer 11.30
norsk tid.
- 13. des 2002 kl 13.40 - Rapport fra
Jakarta
Petter ringer fra hotellet i Jakarta. Alt har gått bra på turen
nedover, og alle fem som er kommet fram til Jakarta har det bra. På
flyplassen ble de møtt av Defi, som er guiden deres i Jakarta, og han
snakket upåklagelig godt engelsk. Temperaturen i Jakarta er ca 30 grader i
skyggen og luftfuktigheten svært høy. Så kontrasten mot -18 på Gardermoen
i går er relativt stor.
Petter hilser til Karin og Tofan, og til mor og Riva. (Tofan og Riva er
hundene til Petter)
Eirik reiser fra Gardermoen på søndag og slutter seg da til resten av
gruppa. Tidlig tirsdag morgen reiser alle videre fra Jakarta til Timika.
Neste rapport fra Indonesia blir sannsynligvis på mandag, men i
mellomtiden vil vi krydre sidene våre med mer fakta om Indonesia,
Carstensz Pyramid og de områdene som de skal reise gjennom. Så du har
ingen grunn til å ikke følge med i helga!
Til slutt - resultat av Viggo-rundene på flyet: Torbjørn ble Viggo 6
ganger (hvorav 3 super-Viggo). Petter ble Viggo 5 ganger (hvorav 2
super-Viggo). Jeg tror forresten vi må legge ut reglene for Viggo her, for
at alle utenforstående skal forstå hva det er snakk om :-).
- 14. des 2002 - Fakta
Indonesia har over 200 millioner innbyggere, og disse snakker hele 250
forskjellige språk. Landet består av nesten 14.000 øyer. Når man tar med
at innbyggerne kan deles inn i over 300 ulike etniske grupperinger,
skjønner vi at dette er en av verdens mest komplekse stater. Hovedstaden,
Jakarta, har ca 12 millioner innbyggere, og har en av de høyeste
befolkningsvekstene i verden. Legg merke til at de aller fleste atlaser og
oppslagsverk
oppgir at det høyeste fjellet er 5030 m og heter Puncak Jaya. De aller
fleste kaller i dag fjellet Carstensz Pyramid etter nederlenderen Jan
Carstensz som oppdaget fjellet på 1600-tallet. Det er også forlengst slått
fast at høyden er 4.884 m. En glimrende side å sjekke hvis du vil vite mer
om Indonesia:
http://www.indonesiafoto.com/index_nor.htm
- 15. des 2002 - Fakta Irian Jaya og
Timika
Irian Jaya er den østligste provinsen i Indonesia, og utgjør den vestlige
halvdelen av verdens nest største øy, Ny Guinea. Provinsen er den største
i Indonesia på 420.000 kvadratkilometer, altså en god del større enn
Norge! Folketallet i provinsen er ca. 2 millioner. Irian Jaya ligger like
sør for ekvator, og 3/4 av området er dekket av tropisk regnskog.
Nedbørsmengden kan faktisk komme opp i over 5.000 mm pr. år! Fjellkjeden
Pegunungan Maoke deler regionen naturlig i en sørlig og en nordlig del.
Her finner vi flere fjell på over 4.500 m, hvor Carstensz Pyramid (4.884
m) er det høyeste. Du kan lese mer på denne siden:
http://www.indonesiafoto.com/Irianjaya/nor/Irian_fakta.htm
Timika er en by med litt over 100.000 innbyggere. Befolkningen har
eksplodert fra ca 1.000 på 1950-tallet. Grunnen til dette er
tømmerindustri og gruvedrift. Byen ligger nær sør-kysten. Fra Timika flyr
helikopter til landsbyen Singha Village. Fra Singha Village er det en fottur
på drøyt 100 km gjennom tett regnskog fram til foten av Carstensz Pyramid.
Her kan du finne mer informasjon:
http://www.timikacharters.com.au
http://7summits.com/pix/carstensz/carstensztrips.html
http://www.alpineascents.com/carstensz.asp
- 16. des 2002 kl 10.30 - Kort rapport
fra Jakarta
De 5 i Jakarta går nå bare og venter på at Eirik, som sistemann i gruppa,
skal ankomme med fly fra Amsterdam om kort tid. I kveld kl 23 norsk tid,
eller kl 05 tirsdag morgen lokal tid, reiser de videre med fly til Timika
på Irian Jaya.
Torbjørn hilser til sin mor og gratulerer henne med dagen!
- 17. des 2002 kl 14.30 (kl 22.30 lokal
tid) - Rapport fra Irian Jaya!
Torbjørn ringte via satelittelefon fra et sted i regnskogen på Irian Jaya.
Det vil si at de har kommet en god del lenger enn det som var planlagt.
For å oppsummere så sluttet Eirik seg til gruppen i går da han ankom
Jakarta. Tidlig morgen, kl 05 Jakarta-tid, gikk flyet til byen Timika som
ligger på Irian Jaya. På forhånd hadde gutta forhørt seg om det var mulig
å komme seg videre fra Timika allerede den dagen de ankom Timika, og deres
guide på fjellturen, Nova, viste seg veldig behjelpelig. De har nå både
kommet seg til utgangspunktet for fotturen, Singha Village, og er faktisk
også kommet et stykke inn i jungelen. De har hatt en lang og slitsom dag
bak seg, men de har fått satt opp teltene. Stemningen er på topp, og alle
virker ivrige på å fortsette i samme tempo i morgen. Værforholdene er
ypperlige med klar, kjølig kveldsluft. Siden det er regntid, hadde det
naturlig nok vært nedbør på dagen, men mye mindre enn de hadde fryktet. Vi
får håpe at det fortsetter.
På hele turen til de kommer frem til Base Camp ved foten av fjellet, har
de med seg et team som består av ti bærere og to væpnede livvakter. Dette
er med på å gjøre turen litt lettere for dem. Det kan kanskje høres ut som
slaveri å sette noen innfødte til å bære bagasjen, men faktisk er dette et
ettertraktet og godt betalt arbeid der nede.
Det er svært lite informasjon tilgjengelig, og det finnes vel knapt et
kart som viser området der de beveger seg, men litt informasjon har jeg
klart å fremskaffe. Mellom Singha Village og fjellet er det tett regnskog,
og avstanden skal visstnok være ca 100 km. Noe særlig stigning får de ikke
før de nærmer seg fjellet, men da stiger det fort opp til Base Camp som
skal ligge på ca 3.900 m. Etter hva jeg har funnet ut, kommer de til å
nærme seg fjellet fra nordsiden, gjennom et pass som merkelig nok kalles
New Zealand pass. Jeg har funnet noen bra bilder fra tidligere
ekspedisjoner som dere kan studere:
klikk her for å se bilder.
Og her har dere et kart over Carstensz Pyramid og fjellene rundt:
klikk for kart
Neste rapport er ventet i morgen ettermiddag norsk tid.
- 18. des 2002 kl 12.00 (kl 20.00 lokal
tid) - Ny rapport fra jungelen
Torbjørn rapporterte på en litt dårlig linje, men jeg kunne oppfatte at
alt sto bra til. Petter og Gisle hadde litt magetrøbbel, men resten av
gruppa var i toppform. De hadde startet dagens etappe grytidlig om
morgenen og gått til det ble mørkt. Hvor langt de er kommet og hvor lang
avstand det er igjen til fjellet, fikk jeg dessverre ikke med meg, men de
har nok iallfall 2, kanskje 3 dager før de er framme i base camp.
Fjellklatrere benytter ofte begrepet crux som betyr det
vanskeligste punktet på en klatrerute. Klarer du å forsere dette punktet,
så har du målet innen rekkevidde. På Carstensz Pyramid er det mange som
med rette mener at crux er det å få permit (tillatelse) til å
klatre. De fleste ekspedisjoner må gi tapt allerede her, før selve
klatringen har startet. Det er da godt å vite at vår gruppe har kommet seg
gjennom dette punktet og har sitt mål innen rekkevidde.
Vi får håpe at den norske maten de har med seg, kan jage vekk alt av
magetrøbbel, slik at de er friske og raske når de skal starte på selve
klatringen.
Til slutt hilser Petter til Tommy som har bursdag i dag. Jeg har en
mistanke om at Torbjørn ville formidle flere hilsinger fra gutta, men jeg
klarte ikke å oppfatte mer før linja ble brutt. Jeg er sikker på at alle
seks tenker på sine nærmeste, så jeg drister meg til å hilse på deres
vegne (ingen glemt). Jeg (Frode) hilser til Tommy og gratulerer han med
dagen, og Tommy: Vi vil gjerne ha deg med på tur igjen!
- 19. des 2002 kl 14.00 (kl 22.00 lokal
tid) - Gutta nærmer seg BC med stormskritt
Petter melder at de har hatt en lang etappe i dag. Alle sammen føler seg i
fin form igjen i dag. Hvis alt går etter planen når de fram til base camp
(BC) ganske tidlig i morgen! De satser da på å gjøre et stunt og ta
toppforsøket direkte, etter noen timer med hvile i BC. Denne taktikken
gjør at de slipper aklimatisering, og gjør seg ferdig med toppen før
kroppen rekker å bli så veldig påvirket av den tynne lufta. Dette er for
så vidt ikke så ulikt det som er vanlig på Mont Blanc, bortsett fra at der
slipper man å gå flere dager gjennom skogen før man tar fatt på fjellet.
Uansett er det imponerende at de har kommet så langt som de har.
Jeg har noen spesielle hilsener i dag også. Eirik hilser til sin far, Odd,
som fyller 84 år i dag. Gisle hilser til sin sønn Anders. Torbjørn og
Petter hilser til Denali-gjengen. Ellers var linja litt bedre enn i går,
så alle som har sendt hilsen på mail hittil har fått dem formidlet.
Neste rapport er ventet i morgen kl 16 norsk tid. Da får vi også vite om
de kommer til å prøve seg på toppen direkte.
- 20. des 2002 kl
11.45 (kl 19.45 lokal tid) - Base Camp Carstensz Pyramid
En kort rapport fra Petter. De har ankommet Base Camp, og kommer til å
prøve seg på toppen i natt og i morgen hvis været tillater det. Akkurat nå
regnet det, men det pleier å gi seg ut på kvelden og natta. I går natt var
det klart og måneskinn, så vi får håpe på like bra forhold kommende natt.
Alle føler seg iallfall noenlunde bra, selv om de nå raskt har steget til
3900 meter over havet. Vi krysser fingrer for at de klarer å holde dårlig
vær og hodepine på avstand.
Fra Base Camp er det ca 2 timer før de begynner på selve klatrepartiene.
Det er lagt ut faste tau i de fleste partiene der det er behov for
sikring, og dette gjør jo at jobben blir litt enklere enn om de måtte
sikre hele veien selv. Normal tid fra BC til toppen er 10 timer hvis
værforholdene er bra. Fra toppen og ned igjen til BC bruker man rundt 6
timer.
Til slutt kan vi jo ta med at dette sannsynligvis er det første
toppforsøket på Carstensz siden august.
Hilsen i dag kommer fra Arnt Joar som hilser til "onkel ongan" sine, og
Eirik som hilser tilbake til Storgaten 28 i Fredrikstad.
- Fakta
Carstensz Pyramid / Puncak Jaya
De fleste oppslagsverk og atlaser bruker navnet Puncak Jaya som navn på
Indonesias høyeste fjell. Blant klatrere er det Carstensz Pyramid eller
Carstensz Peak som blir brukt. Nederlenderen Jan Carstensz var den første
europeeren som oppdaget dette fjellet på begynnelsen av 1600-tallet. Noen
mener at Puncak Jaya er navnet på et fjell like ved siden av Carstensz
Pyramid, mens andre mener at det er det samme fjellet. Puncak Jaya betyr
Victory Peak eller Seierstoppen på norsk. Høyden på 5030 m som er oppgitt
i de fleste kilder er uansett helt feil. Det riktige skal være 4884 m.
Første (kjente) toppbestigning av Carstensz Pyramid skjedde så sent i 1962
av østerrikeren Heinrich Harrer. Han har også skrevet en bok, "I
Come From the Stone Age", som er et godt tips til dem som vil lese mer om
fjellet.
Her er et mye bedre kart over Irian Jaya enn det vi har anbefalt
tidligere:
http://www.accommodationsbali.com/maps/html/ijayamap1.htm
- 20. des 2002 kl
17.15 (21. des kl 01.15 lokal tid) - Gutta starter på toppforsøket
Hvis de bruker 10 timer til toppen, noe som er normalt, vil de være oppe
ca kl 3 i natt norsk tid. Været var ikke like fantastisk som i går natt,
men heller ikke så ille. Jeg skal oppdatere siden når jeg hører fra dem
neste gang, og senest i morgen tidlig. Jeg regner med at de kommer til å
ringe fra toppen. Så nå får vi krysse fingrene for at de klarer det og at
været også holder seg bra.
- 20. des 2002 kl
23.45 (21. des kl 07.45 lokal tid) - Toppen i sikte
Dette ser ut til å lykkes! Alle seks er i bra form, været er bra, og de
har nå kommet seg opp til 4.765 m. Dvs. litt over 100 høydemeter fra
toppen. Nå sitter de og hviler litt før de tar fatt på det vanskeligste
partiet av klatringen, en vertikal med overheng. Etter de har kommet
gjennom den kommer de først opp på en topp. deretter må de 20 meter
loddrett ned og deretter opp på den toppen som er høyest. De regner med å
bruke ca 2-3 timer på det siste partiet før de har "beseiret" fjellet, men
de føler seg nå sikre på å klare det alle sammen.
- 21. des 2002 kl
03.30 (21. des kl 11.30 lokal tid) - Petter, Torbjørn, Ivar og Arnt Joar
på toppen
Det siste partiet mot toppen ble tøft. Faktisk så tøft at to av gutta,
Gisle og Eirik, valgte å stoppe før de nådde helt opp. Petter forteller at
de har brukt nesten 4 timer på de siste 120 høydemeterne til toppen.
Torbjørn forteller at Store Skagastølstind bare er blåbær i forhold til
det de nettopp har vært gjennom. Men nå er alle glade og lettet og hilser
til oss her hjemme.
Etter en slik fysisk og psykisk utladning som de nå har vært gjennom, kan
det være ekstra tøft å skulle begynne på en ny kraftprøve, nemlig
klatreturen tilbake igjen fra toppen. Normal tid på returen til base camp
er 6 timer. Vi får høre fra dem når de er trygt nede igjen.
Til slutt får jeg gratulere til de fire som nådde toppen, de har gjort en
kjempeprestasjon. Tankene mine går også til Eirik og Gisle, som måtte gi
opp. Jeg vet selv hvor ergerlig det kan være å måtte snu på et toppforsøk.
- 21. des 2002 kl
09.30 (kl 17.30 lokal tid) - Alle trygt nede i base camp
Eirik snudde fordi han følte han ikke hadde nødvendig klatreerfaring.
Kolsåstoppen ble som Jylland i forhold til dette fjellet sier han. Gisle
sier at det var de smarte som snudde. Petter hadde også en følelse av at
dette var på grensen av det han kunne mestre, men han angret selvfølgelig
ikke på at han fullførte. Torbjørn, Ivar og Arnt Joar, som er de med mest
klatreerfaring, synes også det var tøft og tungt. Alle sammen sender en
hilsen og takk til Hvitserk (spesielt til Sjur) som har lånt dem
satelittelefon og gjort det mulig for dem å rapportere direkte fra
fjellet.
Hovedmålet med enhver ekspedisjon er å få alle sammen trygt ned fra
fjellet, toppen må komme i andre rekke. At Eirik og Gisle lyttet til
fornuften og ikke tok noen sjanser, enda de var så nær toppen, det står
det respekt av. Vi må gratulere alle sammen med en fantastisk gjennomført
tur!
Alle sammen følte seg friske, og ingen hadde merket noe særlig til
høydesyke. At de ble svimle underveis skyldtes ikke først og fremst den
tynne luften, men luftige partier med loddrette stup på 1000 meter.
Nå skal de hvile til i morgen tidlig før de tar fatt på den lange turen
tilbake gjennom den indonesiske jungelen. Alle sammen hilser hjem til sine
nærmeste. Neste rapport blir sannsynligvis i morgen tidlig.
- 23.
des 2002 - kl 22.00 (kl 06.00 lokal tid) - Halvveis på returen
Endelig en rapport fra den tropiske regnskogen. De har nå hatt to lange
dagsetapper bak seg. De regner med å være framme i Timika i overmorgen (1.
juledag). Fortsatt er alle i fin form. Det at de ikke rapporterer om noe
Viggo-resultater betyr bare en ting - de er så slitne at de ikke orker å
spille. Da skjønner vi hvilken kraftanstrengelse de har vært gjennom. Alle
som har sendt hilsen pr. e-post de siste dagene har nå fått dem overbrakt.
Det er fortsatt mulig å sende hilsen via
webmaster@wwv.no. Jeg kommer nok til å snakke med dem igjen om et par
dager. Alle sammen sender en felles julehilsen tilbake til sine kjære,
familie og venner. Humøret og stemningen er på topp, men jeg tipper de vil
savne julemiddagen i morgen.
- 31. des 2002 - kl 11.30 (kl 17.30 lokal
tid) - Tilbakereise 2. januar
Gutta har nå kommet seg til Jakarta. De har hatt en opplevelsesrik tur,
også etter at de kom ned til Timika. De siste dagene har de reist rundt på
Irian Jaya. Først tok de fly til Jayapura, provins-hovedstaden. Etterpå
har de besøkt Dani-stammen, en urbefolkning som lever i pakt med naturen,
og som visstnok ikke har andre klesplagg enn et "penis-futteral" (jeg
regner med det er mannfolka det her er snakk om).
De har nå kommet seg fra Jayapura til Jakarta, og har fått booket inn på
et fly til Oslo, via Amsterdam. De skal lande på Gardermoen på formiddagen
torsdag 2. januar. Jeg vil komme tilbake til nøyaktig tidspunkt når jeg
får sjekket det.
- 1. jan 2002 - På vei tilbake
Flyet, KLM rute KL 0838, tok av fra Jakarta kl 19.30 (kl 13.30 norsk tid).
Etter planen lander de i Amsterdam kl 05.50 i morgen tidlig. Flyet fra
Schiphol skal ta av kl 07.55 og lande på Gardermoen kl 09.45.
I tillegg kan jeg nå, med hjelp fra en hyggelig mann i Adventure
Indonesia, fastslå at Puncak Jaya ikke er samme fjell som Carstensz
Pyramid. Puncak Jaya ligger like ved, men er et eget fjell og har sin egen
topp på 4.862 m.o.h (altså 22 m lavere enn Carstensz). Puncak Jaya blir
egentlig kalt for Ngga Pulu av lokalbefolkningen.
Snart vil det komme både bilder og mer detaljert reiseskildrning fra hele
turen.
|